Tippoldefar

                        Ivar Fredriksen Tande


  Han var født i 1813, sønn av Fredrik Hansen Tande fra Lesja og Mari Ivarsd. Sande fra Sande i Sunndal. Moren, Mari, døde i 1814 og faren giftet seg igjen i 1815 med Anne Hansd. Åker, datter av lærer Hans Kåberg.

         Seljedal skriver i Sunndalsboka:  I yngre år førte Ivar Tande til dels et omskiftelsesrikt liv. Høsten 1833 reiste han bare 20 år gammel til finnmark og var i årene 1835 – 39 gruvearbeider ved Alta kobberverk. I 1840-årene arbeidet han et år ved Visnes kobbergruver på Karmøy og her tjenestgjorde han som understiger. Så ble disse gruvene nedlagt.

Forøvrig skal han i en periode av sitt liv ha levd på eventyrlig vis, på fart langs Nord-Norges kyst etter fisk og sild, og herunder ha øvet mang en forvoven bedrift. Omkring 1844 kom han tilbake til Sunndalsøra.

  Mor fortalte en historie om det:  Da Ivar Tande kom ned Sunndalen overnattet han på låven i Østigard på Musgjerd, han var pengelens og matlaus. Det var flere som overnattet i Østigard, men de fleste andre fikk vel sikkert en seng. Bl. a. en oppdaling som hadde satt igjen sakene sine  i uthusene. Der var også nista til oppdalingen og denne fant Ivar og åt opp brødet til oppdalingen. Mange år senere da Tande drev som handelsmann på Øra kom denne oppdalingen og handlet hos han. Da slengte Ivar Tande en ekstra melsekk på lasset og sa at denne skal du ha for «kakskiva» jeg stal fra deg da jeg kom til Sunndalen.

Så tilbake til Seljedal:

Ivar Tande var et år handelsbetjent hos landhandler Ole Hoås. Ved den tid ble det satt i gang prøvedrift i noen krommalmgruver i  Grøvudalen (Grudalen).

En konsul Garmann i Trondheim sto i spissen  for dette foretagende. Til å begynne med såg det ganske lovende ut. Ivar Tande ble kommisjonær for kromgruvens eier. Sommeren 1846 kjøpte Tande halvparten av gården Sunndalsøra. I stor stil drev han nå omsetning av varer som det var blitt hver mann tillatt å handle med. Han skaffet seg et fartøy, kjøpte opp smør, ost o.l. i store mengder hos bøndene og gikk til Bergen og solgte og fraktet med seg hjem hva han behøvde i sitt vareutsalg på Sunndalsøra. Der oppførte han et rommelig pakkhus og innrettet seg i alle deler et bekvemt og velordnet handelssted.

Imidlertid falt også Ivar Tande for den fristelsen å drive med kamuflert handel av brennevin, og dermed kom han på kant med straffeloven. I 1846 ble han offentlig tiltalt og dømt for denslags og ble ilagt mulgt på 10 spesidaler + saksomkostninger. Det følgende år 1847 ble han atter tiltalt og dømt for lignende meritter, og nå fikk han 20 spesidaler + saksomkosninger. Denne dom appellerte han til overretten. Der ble han frifunnet for videre tiltale, mot å svare saksomkostninger. Men saken ble videre appellert til høyesterett som dømte Tande til å betale 50 spesidaler i mulkt + saksomkostninger. Etter dette søkte Tande om å bli fritatt for mulkten ved kongelig benådning. Ansøkningen ble avslått. Da han ikke hadde kontanter til å betale disse pengene, resolverte amtet at Tande skulle avsone mulkten med 11 dagers fengsel på vatten og brød. Antakelig for å gjøre utvei til dekning av disse to mulkter og for å unngå fengselsstraffen foretok nå Tande  en reise til Nord-Norge. Og da han kom tilbake hadde han skaffet til veie de nødvendige pengemidler, uvisst på hvilken måte.

I januar 1849 oppnådde Tande bevilling til å være både landhandler og gjestgiver på Sunndalsøra. Nå kunne han riktig utfolde seg som forretningsmann, bare han fikk klarert disse brennvinsmulktene. Han var jo det fødte handelsgeni, som skapte liv og rørelse rundt seg, nå da han uhindret kunne drive full omsetning med alle lovlige varer. En smule jordbruk hadde han også på Øra. Men det var nok handelen som var den alt overveiende næringsvei.

Etter alt å dømme var Ivar Tande en «mangfoldig herre», en underlig blanding av begavelse, energi og vågemot, av godmodighet, brutalitet og råskap. Et menneske med stoff i seg til en eventyrer av rang!

Vi har vitnesbyrd på at Tande var overmåte snill og hjelpsom  mot alle fattige på Sunndalsøra, men rå og brutal utover alle grenser mot dem som la seg ut med han på noen måte.

Jeg (Ingrid) har hørt fortalt at da det vinteren ?? oppsto brann i husene på Flå

satte Ivar Tande båter og folk på sjøen i en forrykende landvind for å gå utover og hjelpe til med å berge husene. De hadde med seg store segl som de vætet og hengte på husveggen og på den måte berget de at ikke alle husene brandt  ned.    Den senere amtmann, sunndalingen Ole  Furu, skriver om Tande:» Man kan med sannhet si om ham at han var like meget elsket og fryktet. Sikkert er det at han var den beste å ha til venn, og den farligste uvenn.

Av befolkningen på Sunndalsøra var han elsket som en far, og en sådan var han også i all sin ferd mot dem. De fleste var jo fattige fiskere , som kun levet fra hånden til munnen, og daglig måtte ty til «bua» for alt som huset trengte. Hos Tande fikk de kreditt de som ikke kunne betale, og arbeid de som var arbeidsløse. Hver høst når vinteren nærmet seg bragte han hjem fra byen (Kristiansund) en gammel skute-jakt eller jekt, som han lot fortømre i vinterens løp. Da så våren kom kunne man se Ivar Tande dra til byen med sitt «nye» fartøy, som han der solgte eller ombyttet i en gammel skute, som neste vinter fikk gå i støpeskjeen. På denne måten skaffet han arbeid og mat til mange sunndalsøringer som trengte erverv om vinteren. Om sommeren hadde de fiske å livberge seg med. Sammen med den velkjente konsul Nicolay Knudtzon i Kristiansund bygget han et sagbruk ute i Sandvika straks utenfor Sunndalsøra. Dette ga sunndalsøringene meget å bestille i de årene det besto.» Dette etter amtmann Furu.

Det var også Ivar Tande som hjelpte den ubemidlede bondegutten Ole Furu (den senere amtmann Furu) så han kom seg fram i verden. Han startet som handelsbetjent hos Tande.

Ivar Tande hadde før han ble gift et barn med Marit Olsdatter Brekkhaug. Barnet var født i 1840 og fikk navnet Olina men døde allerede i 1841.

Ivar giftet seg høsten 1844 med Rebekka Kristine Toresdatter Bergem, f. 1820 i Kristiansund. De fikk barna: Fredrik f. 1843, reiste til Amerika, Mari f.1845, døde i 1847, Gurine f. 1847, min oldemor som ble gift med Ola Halvorsen Musgjerd (Halvardstua), Marie f.1850 gift Nerland og flyttet til Kristiansund, Teodor f.1861, ble gårdbruker i Østigard på Musgjerd.

Det kunne ikke være bare enkelt å være gift med en sånn person. Og det er fortalt at en gang hadde Ivar sittet oppe en hel natt og drukket og spilt kort og spilt bort alt han eide, gården med. Men de som hadde vunnet var så rause at de sa at hvis han fikk kona si som da gikk «sist i dago» høygravid til å gå opp på Hovsnebba (Flaggnuten?) og ned at så skulle han få beholde gården. Og kona ble nødt til å gå, men fikk hjelp og støtte av nabokjerringene så ho kom seg både opp og ned.

Rebekka tok sitt eget liv ved å kutte pulsåra i april 1862, angivelig fordi ho fant samlivet med mannen uutholdelig. Da var ikke yngste barnet, Teodor, fylt 2 år.

Det siste ho sa var til tjenestefolket: at dere må være snill med Teodor. Så gikk ho på loftet og avsluttet. Dette har jeg hørt etter Margrete Anderson som var oldebarnet til Rebekka og Ivar Tande.

I 1863 giftet Ivar Tande seg med Sigrid Olsdatter Melkild f.1837, datter av Gårdbruker Ole halvorsen Melkild (Oppestua). De hadde en sønn: Olaf Reinhard, f. 1866. Olaf utvandret til Amerika i 1891 og døde der i 1949.

Ivar Tande døde i 1868 av «brystbetennels» lungebetennelse som han hadde fått etter at han hadde vært ute på en redningdåd???????I bøkene hans sto det oppført ca. 280 personer som sto i gjeld til forretningen hans med tilsammen ca. 1450 spesidaler.