Tippoldefar
Ivar
Fredriksen Tande
Han var født i 1813, sønn av Fredrik Hansen
Tande fra Lesja og Mari Ivarsd. Sande fra Sande i Sunndal. Moren, Mari, døde i
1814 og faren giftet seg igjen i 1815 med Anne Hansd. Åker, datter av lærer
Hans Kåberg.
Seljedal skriver i Sunndalsboka: I yngre år førte Ivar Tande til dels et
omskiftelsesrikt liv. Høsten 1833 reiste han bare 20 år gammel til finnmark og
var i årene 1835 – 39 gruvearbeider ved Alta kobberverk. I 1840-årene arbeidet
han et år ved Visnes kobbergruver på Karmøy og her tjenestgjorde han som
understiger. Så ble disse gruvene nedlagt.
Forøvrig skal han i en
periode av sitt liv ha levd på eventyrlig vis, på fart langs Nord-Norges kyst
etter fisk og sild, og herunder ha øvet mang en forvoven bedrift. Omkring 1844
kom han tilbake til Sunndalsøra.
Mor fortalte en historie om det: Da Ivar Tande kom ned Sunndalen overnattet
han på låven i Østigard på Musgjerd, han var pengelens og matlaus. Det var
flere som overnattet i Østigard, men de fleste andre fikk vel sikkert en seng.
Bl. a. en oppdaling som hadde satt igjen sakene sine i uthusene. Der var også nista til
oppdalingen og denne fant Ivar og åt opp brødet til oppdalingen. Mange år
senere da Tande drev som handelsmann på Øra kom denne oppdalingen og handlet
hos han. Da slengte Ivar Tande en ekstra melsekk på lasset og sa at denne skal
du ha for «kakskiva» jeg stal fra deg da jeg kom til Sunndalen.
Så tilbake til Seljedal:
Ivar Tande var et år
handelsbetjent hos landhandler Ole Hoås. Ved den tid ble det satt i gang
prøvedrift i noen krommalmgruver i
Grøvudalen (Grudalen).
En konsul Garmann i Trondheim
sto i spissen for dette foretagende. Til
å begynne med såg det ganske lovende ut. Ivar Tande ble kommisjonær for
kromgruvens eier. Sommeren 1846 kjøpte Tande halvparten av gården Sunndalsøra.
I stor stil drev han nå omsetning av varer som det var blitt hver mann tillatt
å handle med. Han skaffet seg et fartøy, kjøpte opp smør, ost o.l. i store
mengder hos bøndene og gikk til Bergen og solgte og fraktet med seg hjem hva
han behøvde i sitt vareutsalg på Sunndalsøra. Der oppførte han et rommelig
pakkhus og innrettet seg i alle deler et bekvemt og velordnet handelssted.
Imidlertid falt også Ivar
Tande for den fristelsen å drive med kamuflert handel av brennevin, og dermed
kom han på kant med straffeloven. I 1846 ble han offentlig tiltalt og dømt for
denslags og ble ilagt mulgt på 10 spesidaler + saksomkostninger. Det følgende
år 1847 ble han atter tiltalt og dømt for lignende meritter, og nå fikk han 20
spesidaler + saksomkosninger. Denne dom appellerte han til overretten. Der ble
han frifunnet for videre tiltale, mot å svare saksomkostninger. Men saken ble
videre appellert til høyesterett som dømte Tande til å betale 50 spesidaler i
mulkt + saksomkostninger. Etter dette søkte Tande om å bli fritatt for mulkten
ved kongelig benådning. Ansøkningen ble avslått. Da han ikke hadde kontanter
til å betale disse pengene, resolverte amtet at Tande skulle avsone
mulkten med 11 dagers fengsel på vatten og brød. Antakelig for å gjøre utvei
til dekning av disse to mulkter og for å unngå fengselsstraffen foretok nå
Tande en reise til Nord-Norge. Og da han
kom tilbake hadde han skaffet til veie de nødvendige pengemidler, uvisst på
hvilken måte.
I januar 1849 oppnådde Tande
bevilling til å være både landhandler og gjestgiver på Sunndalsøra. Nå kunne
han riktig utfolde seg som forretningsmann, bare han fikk klarert disse
brennvinsmulktene. Han var jo det fødte handelsgeni, som skapte liv og rørelse
rundt seg, nå da han uhindret kunne drive full omsetning med alle lovlige
varer. En smule jordbruk hadde han også på Øra. Men det var nok handelen som
var den alt overveiende næringsvei.
Etter alt å dømme var Ivar
Tande en «mangfoldig herre», en underlig blanding av begavelse, energi og
vågemot, av godmodighet, brutalitet og råskap. Et menneske med stoff i seg til
en eventyrer av rang!
Vi har vitnesbyrd på at Tande
var overmåte snill og hjelpsom mot alle
fattige på Sunndalsøra, men rå og brutal utover alle grenser mot dem som la seg
ut med han på noen måte.
Jeg (Ingrid) har hørt fortalt
at da det vinteren ?? oppsto brann i husene på Flå
satte Ivar Tande båter og
folk på sjøen i en forrykende landvind for å gå utover og hjelpe til med å
berge husene. De hadde med seg store segl som de vætet og hengte på husveggen
og på den måte berget de at ikke alle husene brandt ned.
Den senere amtmann, sunndalingen Ole
Furu, skriver om Tande:» Man kan med sannhet si om ham at han var like
meget elsket og fryktet. Sikkert er det at han var den beste å ha til venn, og
den farligste uvenn.
Av befolkningen på
Sunndalsøra var han elsket som en far, og en sådan var han også i all sin ferd
mot dem. De fleste var jo fattige fiskere , som kun levet fra hånden til
munnen, og daglig måtte ty til «bua» for alt som huset trengte. Hos Tande fikk
de kreditt de som ikke kunne betale, og arbeid de som var arbeidsløse. Hver
høst når vinteren nærmet seg bragte han hjem fra byen (Kristiansund) en gammel
skute-jakt eller jekt, som han lot fortømre i vinterens løp. Da så våren kom
kunne man se Ivar Tande dra til byen med sitt «nye» fartøy, som han der solgte
eller ombyttet i en gammel skute, som neste vinter fikk gå i støpeskjeen. På
denne måten skaffet han arbeid og mat til mange sunndalsøringer som trengte erverv
om vinteren. Om sommeren hadde de fiske å livberge seg med. Sammen med den
velkjente konsul Nicolay Knudtzon i Kristiansund bygget han et sagbruk ute i
Sandvika straks utenfor Sunndalsøra. Dette ga sunndalsøringene meget å bestille
i de årene det besto.» Dette etter amtmann Furu.
Det var også Ivar Tande som
hjelpte den ubemidlede bondegutten Ole Furu (den senere amtmann Furu) så han
kom seg fram i verden. Han startet som handelsbetjent hos Tande.
Ivar Tande hadde før han ble
gift et barn med Marit Olsdatter Brekkhaug. Barnet var født i 1840 og fikk
navnet Olina men døde allerede i 1841.
Ivar giftet seg høsten 1844
med Rebekka Kristine Toresdatter Bergem, f. 1820 i Kristiansund. De fikk barna:
Fredrik f. 1843, reiste til Amerika, Mari f.1845, døde i 1847, Gurine f. 1847,
min oldemor som ble gift med Ola Halvorsen Musgjerd (Halvardstua), Marie f.1850
gift Nerland og flyttet til Kristiansund, Teodor f.1861, ble gårdbruker i
Østigard på Musgjerd.
Det kunne ikke være bare
enkelt å være gift med en sånn person. Og det er fortalt at en gang hadde Ivar
sittet oppe en hel natt og drukket og spilt kort og spilt bort alt han eide,
gården med. Men de som hadde vunnet var så rause at de sa at hvis han fikk kona
si som da gikk «sist i dago» høygravid til å gå opp på Hovsnebba (Flaggnuten?)
og ned at så skulle han få beholde gården. Og kona ble nødt til å gå, men fikk
hjelp og støtte av nabokjerringene så ho kom seg både opp og ned.
Rebekka tok sitt eget liv ved
å kutte pulsåra i april 1862, angivelig fordi ho fant samlivet med mannen
uutholdelig. Da var ikke yngste barnet, Teodor, fylt 2 år.
Det siste ho sa var til
tjenestefolket: at dere må være snill med Teodor. Så gikk ho på loftet og
avsluttet. Dette har jeg hørt etter Margrete Anderson som var oldebarnet til
Rebekka og Ivar Tande.
I 1863 giftet Ivar Tande seg
med Sigrid Olsdatter Melkild f.1837, datter av Gårdbruker Ole halvorsen Melkild
(Oppestua). De hadde en sønn: Olaf Reinhard, f. 1866. Olaf utvandret til
Amerika i 1891 og døde der i 1949.
Ivar Tande døde i 1868 av
«brystbetennels» lungebetennelse som han hadde fått etter at han hadde vært ute
på en redningdåd???????I bøkene hans sto det oppført ca. 280 personer som sto i
gjeld til forretningen hans med tilsammen ca. 1450 spesidaler.