Artikler i Aura Avis i april og mai 1980 

Endre S. Nisja’s krigsdagbok
(velg den uthevde skriften over for å gå til dagboken)

 Om forfatteren

Vi har i dag med glede og med foreløpig enerett anledning til å presentere løytnant Endre S. Nisja og hans artikkel om krigs og okkupasjonstiden basert på hans dagboksopptegnelser.

Endre S. Nisja er født på Nisja i Gjørakretsen 1. august 1914 av foreldre Steingrim og Anne Nisja. Han hadde sin skolegang på Gjøra under ledelse av P.A. Solem, ble konfirmert i Romfo kirke i 1929 av daværende sokneprest Anders A. Skrondal og gift med Oddlaug, født Gravem i 1943. Paret har tre barn, tre gutter, som nå alle er voksne.

Etter  folkeskolen gikk Nisja framhaldsskole på Gjøra med Jon Ørsund som lærer. Siden ble det Nordmøre Folkehøgskole i Bruhagen og Befalskolen i Trondheim i årene 1934-37. Han ble sersjant i 1937, fenrik i 1940 og etter krigen løytnant. Han var troppsjef under krigen i Romsdal. Etter overgivelsen og under okkupasjonen deltok han sammen med bl.a. Per Hoel i det hemmelige etterretningsvesen kalt XU til fordel for Norges frigjøring.

Allerede første frigjøringsdagen ble han kalt til hjemmet til Per Hoel på Løykja sammen med hjemmefrontleder Georg Enge fra Kristiansund. Her planla en opprenskingen i Sunndal og organiserte vakter ved tyske leire og andre strategiske steder i Sunndal.

I 1947 var Nisja med og organiserte heimevernet i Sunndal, Øksendal  og Ålvundeid og var vernets områdesjef i samfulle 12 år - til i 1959. Han var også ligningssjef i Sunndal fra 1948 til 1972. 1 1967 måtte han gjennomgå en større hjerteoperasjon ved Rikshospitalet i Oslo og ble av helsemessige grunner fritatt fra sine stillinger. Nå er Endre sammen med sin hustru Oddlaug bosatt på Gjøra. Som ved et under har hans helse bedret seg og han har i de senere år kunne ofre seg for sine historiske interesser til glede for alle oss andre. Takk for det du har vært og for det du hittil har utrettet, Endre.

                                                                           E.I.
Artikler i Aura Avis fra 12. april til 24. mai 1980

En skjebnetid

I går, fredag 11. april var det 40 år siden en av de mest dramatiske dager i Sunndals nyere historie. Det var sol over bygda og nyfallen snø i fjellene, men det var krig i landet. En liten motorskøyte, ”Grip” lå nede ved den gamle damp­skipskaia. Den skulle hente soldatene fra Sunndal, Øksendal og Ålvundeid for å møte den tyske fienden som rykket fram mot Gudbrandsdalen og Romsdal­en. Dette var noe nordmenn ikke hadde opplevd på minst 150 år.

Overfallet kom tirsdag 9. april - uventet og brutalt. Det skapte forvirring i hele landet. De fleste store byer ble besatt allerede den første dag. Det hersket stor forvirring både på militært og sivilt hold. Mobiliseringen kom først om morgenen den 10. april, men da var allerede viktige, byer, flyplasser og mili­tære installasjoner, særlig i den sørlige del av landet og i Trøndelag, besatt. I Narvik raste kampene mot en overmektig fiende og de store norske krigsskip «Norge» og «Eidsvoll» ble senket med stort tap av norsk ungdom.

Det var dystert nede på den gamle dampskipskaia på Sunndalsøra. Våre gutter var besluttsomme, men kunne ikke skjule sin nervøsitet. Folk var som lammet og kunne ikke holde tårene tilbake. Rolig og sindig gikk våre gutter ombord og da skøyta gled fra kaia, istemte soldatene under ledelse av Jon Ør­sund og Martinus Bjørbekk «Fagert er landet».

Mødre gråt og ingen torde tenke helt ut, men en fryktet det verste. Det var som en ond drøm og et mareritt. Møre fylke var enda fritt og skulle forsvares.

På Sunndalsøra ble dannet et hjemmevern. Det hadde lite å hjelpe seg med, men det ble oppsatt vaktstyrker og alarmsystem nede i den gamle jernbane­stasjonen på Sunndalsøra. Tyske fly kretset daglig over bygda og ryktene om forræderi, spionasje og fallskjermutslipp svirret. Under ledelse av dr. Husby ble et sanitet opprettet i Øra skole og i Hovshall sydde hjelpsomme kvinner uniformer og forbindingssaker. Ulrik Fredriksen tok ledelsen av et sivilt brannvern.

Det hendte intet særlig de første dagene, bortsett fra evakueringer som følge av falske rykter om at tyske krigsskip var på vei inn fjorden.

Søndag 21. april holdt sokneprest Sigurd Opdahl en gripende gudstjeneste i Hov kirke. Kirken var full av folk. Vaktstyrker med geværer gikk utenfor kirk­en, andre av vaktstyrkene hadde satt fra seg geværene ved kirkeveggen eller i gangen og var parat, selv om de deltok i gudstjenesten. Det skapte uro i slutten av gudstjenesten da det kom melding om at tyskerne hadde satt ned fall­skjermtropper på Dombås og at våre soldater der var i kamp.

Det store sjokket kom mandag morgen den 22 april. Tyske kampfly, som hadde kretset over Sunndal, senket seg ned, begynte bombingen av bruer oppe i bygda, sendte en ladning av mitraljøsild gjennom korvinduet i Hov kirke og slapp tre sprengbomber tilsiktet tettbebyggelsen på Sunndalsøra. Det oppstod stor forvirring på stedet. Folk flyktet først opp i steinurene i Hovsnebba og Kaldkjinn, men etter hvert samlet de det viktigste de hadde og tok veien enten oppover Sunndal, Lilledalen, til Ålvundeid og Viklandet.

Heldigvis, må en si, for det første store angrepet kom samme kveld. Da «sådde» fem tyske bombefly sprengbomber, brannbomber og mitraljøsild over gamle Sunndalsøra. De tapreste av vaktstyrkene og brannmannskapene var da igjen og forsøkte, til dels med hell, å begrense brannskadene.

Hver dag i følgende uke ble det sluppet brannbomber og sprengbomber over Øra og særlig etter bruene oppover dalen, men merkelig nok ingen mennesker ble større skadet. Det største angrepet kom lørdag 27..april da så vel Sunndals­øra som Kristiansund ble utradert. Vakt- og brannmannskapene arbeidet nærmest forgjeves da brannslangene ble skåret over av mitraljøsild. Store deler av Øra og «Tigerstaden», (Husgrenda) ble rykende ruiner.

Torsdag 2. mai, som var Kristi Himmelfartsdag, kom de første tyske for­tropper til Sunndalsøra, medbringende en del norske fanger tatt i Oppdal og på Dovre. Deriblant en del sunndalinger. De aller første tyskerne kom i biler merket «Røde Kors»!

Tidligere, særlig i forbindelse med 35-årsminnet i 1975, har Aura Avis bragt artikler og intervjuer fra krigstiden med bl.a. Per Hoel, Håkon Innvik, Kåre Flå, Leif Skjølsvik, Erling Innvik og John Furu, som har kastet en del lys over krig- og okkupasjonen som nå er blitt historie.

I dag kan vi begynne å supplere den lokale historie med løytnant Endre S. Nisjas opplevelser basert på en dagbok han skrev under krigen og okkupasjon­en. Med Nisjas erfaring og nøkternhet er dette stoff en lenge har imøtesett, et stoff som skaper nytt lys over mange ting og som vi anmoder interesserte lesere om å studere, oppbevare og fortelle etterslekten. 40 år er nå gått siden dette hendte.

Denne innledning er basert på opplevelser, dagbok og tidligere artikler av undertegnede.

Lørdag den 12. april 1980

Gå til dagboken ! 

                                                                                              Erling Innvik

e-post